Utgiven | 2002 |
---|---|
ISBN | 310005220X |
Språk | Tyska |
En neslått revolusjon, når det er ikke lenger mulig å kunne tro å håpe, tapte muligheter, Ungarn 1956, det er bakgrunnen til Zsuzsa Bánks første roman. Det finnes ikke dramatiske elementer i romanen, utgangspunktet er dramatisk nok, en mor forlater sine to unge barn og flykter til vesten.
Moren, Katalin, vier ikke familien inn i hennes planer. En dag er hun ikke lenger der, mannen må selge huset, jordet og så begynner odysséen av søskene Kata og Isti gjennom landet. Den skuffede, mållose faren flytter fra en til den andre slektning med sine barn. Ingen gleder seg over familien, når de kommer, men alle tåler dem.
Romanen er en nøyaktig analyse av ensomhetens og ventingens anatomi, og alt dette skjer i et land hvor pessimismen bestemmer eksistensen. Tiden som går forbi blir gjenspeilet av himmelen over Istis og Katas barndom. Etter høsten kommer vinteren, etter vinteren, våren, etter varen sommer, og det går på den måten videre fra år til år. Det finnes ingen framtid, nåtiden er over alt, tiden løser seg opp langsomt.
Faren blir tungsindig, men Isti og Kata bygger opp hver sin egen verden, hvor eksistensen har en betydning, hvor hus, sten, vann, snø kan fortelle noe til omverdenen. Isti begynner å høre stemmen av himmelen. Det er helt annerledes når skyene er naer til jorden og anderledes igjen når de fjerner seg, anderledes når solen skinner og annerledes når det regner. Kata liker å høre på historiene av mennesker de treffer på deres lange reise.
Barna bor i en verden de ikke kjenner og får ingen hjelp fra faren for å kunne orientere seg i. De er lykkelige, de blir tatt av letthetens skimtene opplevelse hver eneste gang når faren, Svømmeren, med avbalanserte slag svømmer i elver og sjøer, og når de også lærer å svømme.
Isti arver farens tungsindighet, det er tegn på deres sjeleslektskap at Isti føler også en tildragelse av vann. Faren svømmer og sønnen dykker. Vannet er for Isti det eneste stedet hvor han føler seg trygt, men til tross for det, at vannet er hans element, blir det graven for ham. Kata blir reddet av historiene sine, det er også henne som meddeler oss historien av deres skjebneløshet, men Isti løper bort i tankeverdenen sin.
"Jeg ville ikke skrive en politisk roman", sa Zsuzsa Bánk til Frankfurter Allgemeine Zeitung. Og det er sant, "Der Schwimmer" er ikke en politisk roman, men romanen av ensomhet, av indre monologer, stillhetens og ventningens roman, en fortelling om når til tross for ytre hendelser står den indre tiden stille, når alt beveger seg bare litt, og veldig langsomt.
Ikke "Der Schwimmer":s struktur skiller Zsuzsa Bánk fra den nye tyske fortellergenerasjonen, men den letende, stille ofte triste stemmen.
Zsuzsa Bánk identifiserer seg ikke med jeg-kulten, hun er fornøyd med rollen av den nøytrale fortelleren. Hennes setninger er pene, utstråler ro og balanse.
Publicerad: 2003-11-29 00:00 / Uppdaterad: 2003-11-29 00:00
4 kommentarer
ja! boken verkar i sanning intressant.
#
Morsom med norske! :) Finns boken på svenska?
#
Jag vill inte vara den som är den, men är inte detta en svensk sida? Lite skumt med norsk text isf. Tar väl inte speciellt lång tid att översätta. Men å andra sidan förstår jag ju allt så jag ska väl inte klaga.
#
åäö >> boken kommer på svenska i april 2004, förlaget är Bonniers, följ länken uppe till vänster.
Joshua >> se under "Bonusinformation"
#
Kommentera eller pinga (trackback).